Bachelor i ernæring er et studium som gir ernæringsfaglig grunnkompetanse. Studiet inkluderer også helsekommunikasjon, og gir ferdigheter innen kostvurdering og veiledning i et forebyggende perspektiv.
Studiet tilbys ikke høsten 2025
Ernæringsfysiologi omfatter sammenhenger mellom kosthold, næringsstoffer og helse på cellenivå, individnivå og samfunnsnivå.
Fagområdet inkluderer kunnskap om kjemi, biokjemi, anatomi, fysiologi, sykdomslære, psykologi, kommunikasjon og vitenskapelig metode, samt beskrivelse og analyse av forekomst, årsaker og konsekvenser av ernæringsproblematikk. Sentralt i faget står offisielle anbefalinger for ernæring og kosthold. Innsikt i vitenskapelige metoder innen medisinsk og ernæringsvitenskapelig forskning er grunnleggende i fagområdet, hvilket knytter det nært opp mot andre medisinske fag.
Et godt kosthold er av stor betydning for helsen gjennom hele livet. Forskning viser at allerede i fosterlivet kan mors kostvaner påvirke barnets helse på lang sikt. Et kosthold som dekker næringsstoffbehovet til barn og unge er essensielt for optimal vekst og utvikling. Det er økende forekomst av livsstilssykdommer som diabetes type 2, metabolsk syndrom, dyslipidemier (forhøyet kolesterol og/eller triglyserider) og høyt blodtrykk i befolkningen. I tillegg har det de siste tiårene vært en kraftig økning i overvekt og fedme. Dette er tilstander som kan forebygges ved livsstilsendring, inkludert et godt kosthold.
I samfunnet blir det også stadig flere eldre mennesker ettersom levealderen øker. Eldre personer kan ha nytte av tilpasset kosthold. Underernæring er utbredt blant deler av den eldre befolkningen, noe som kan påvirke deres funksjonsnivå og livskvalitet. Kompetanse om tiltak for å forebygge underernæring er således relevant for denne gruppen.
Bachelorgraden ved Norges Høyskole for Helsefag tar sikte på å utdanne kandidater med høy kompetanse om næringsstoffer og kosthold i en helsefremmende og sykdomsforebyggende sammenheng. Studiet fokuserer derfor på betydningen av ernæring og kosthold for helsen gjennom hele livsløpet, med særlig vekt på forebygging av livsstilsykdommer.